Tore Magne Gundersen (b.1957 in Froland) lives and works in Oslo. Gundersen works includes textile, drawing, painting, animation, sculpture and intaglio print. In recent years, Gundersen has exhibited at, among others, Bomuldsfabriken Kunsthall, Oppland Arts Center, Agder Arts Center and Studio Blikket in Steinkjer. His works have been aquired by Kunstsilo, KODE, Bomuldfabriken and the National Museum in Norway.
Exhibition at Kraft bergen 2024
Photo R.Halleraker/Kraft
https://www.kraftbergen.no/utstillinger/2024/tore-magne-gundersen
Solo show in Kunstnerforbundet in Oslo 2023
Klassekampens kunstkritikere trekker fram høydepunktene fra året som har gått.
Det beste fra kunståret
ANMELDELSE
TOMMY OLSSON
Tore Magne Gundersen: «Flomverk»
Kunstnerforbundet i Oslo. Fra 10. august til 10. september.
For én gangs skyld er det usedvanlig lett å peke på noe og si «det der, det der var faen meg det beste». Selv om det, samlet sett, er styggmye bra jeg har fått med meg i 2023. Det mangler altså ikke på kandidater, eller muligheter til å bruke hele denne spalten til namedropping, men Tore Magne Gundersen på Kunstnerforbundet i Oslo var en langt over middels overbevisende affære.
Overlyssalen var fylt opp i den grad at du nesten ble spist opp til å være en integrert komponent. Fortsatt grubler jeg over om denne på alle måter kompulsive produksjonen skal bli forstått som et søtt mareritt eller en fryktelig samtidsrapport, selv om jeg aner at det er begge deler.
Kombinasjonen tegning og tekstil er kanskje ikke så uvanlig blant tekstilkunstnere, men er mer sjelden å se hos tegnere. Og jeg tror kanskje det kunne vært nær sagt hva som helst som ble brukt i forlengelse av de temmelig mange tegningene – desperat forsøkt holdt på plass i tjukke skissebøker, og enda mer kritisk forsøkt holdt på plass bak glass og ramme – men det ble altså tekstil. Mye tekstil, og bare så vidt holdt under kontroll.
Der og da ble jeg rammet av den type ærefrykt som Pushwagner pleide å fyre opp under, men nå vet jeg helt sikkert at det er noe av det fineste jeg sett.
Galleriflommen
Myke skapninger og tanker har omdannet Kunstnerforbundets overlyssal til et farget hav.
ANMELDELSE Kåre Bulie
23.aug 2023
Elvemonsteret. Loftsdama. Kjellermannen. Titlene på Tore Magne Gundersens (f. 1957) store tekstilbilder vitner om et eksentrisk typegalleri. For tiden dekker de tre av fire vegger i Kunstnerforbundets overlyssal. Noen av dem strekker seg ut i rommet og har skulpturelle trekk. Andre inkluderer polaroidfotografier av Gundersen selv som ung mann på en måte som gir dem anstrøk av biografi og historie.
Atter andre inneholder dekorerte puter eller deler som ligner rester av stripete klær. De fargesprakende arbeidenes virkning er storslått og utpreget ekspressiv. Plaggpreget gir dem en kroppslig dimensjon. Titler som «Menneskefiskerne» og «Gnostikeren» peker mot tro og religion. Gundersens mystiske vesener handler ifølge utstillingsteksten om «livet i ulike faser».
Marmorgulvet mellom veggarbeidene har kunstneren dekket med beslektede tekstiler som sammen danner en gigantisk kollasj. Dette stadig skiftende landskapet av former og farger har han gitt tittelen «Mor og sønn i et hav av tanker». Det teppelignende storverket kan virke så inviterende at gjesten får lyst til å slå seg ned på det myke underlaget. Salen, som i tråd med enkelttitlene kan oppfattes som en serie verk, kan også forstås som én installasjon. Den deler navn med utstillingen som helhet, en tittel som antyder noe dramatisk og mørkere og med værfenomenet Hans har fått en utilsiktet aktualitet: «Flomverk».
Kunstneren har gjennom årene arbeidet i en rekke medier. Den senere tiden har han imidlertid tilbrakt med å sy, strikke og applikere i stor stil. I samme periode har tekstilkunsten fått en mer markant rolle på landets samtidskunstscene, og i 2021 stilte Gundersen ut separat på Bomuldsfabriken.
Tankehavet og figurene i og rundt det utfylles av en gruppe tegninger og kunstnerbøker i siderommet. Denne salen poengterer Gundersens interesse for tekst og litteratur – symbolistene er viktige for ham – og for å kombinere bilder med bokstaver på en måte som kan gi assosiasjoner til tegneserien. Tegningenes uttrykk har da også noe «naivt» ved seg. Motivene er monstre, mennesker, dyr, fisk og fugler. De later til å stå i forbindelse med skapningene i tekstilbildene og gir meg assosiasjoner til mytologi.
«Jeg er på en ensom vei og jeg reiser og reiser og reiser», har kunstneren skrevet ved siden av en skilpadde. Ordene er nærliggende å lese inn i den eksistensielle tematikken som etter mye å dømme er sentral i Gundersen-universet, en verden som leder mine tanker så vel til Annette Messager som til hennes avdøde landsmann Henri Matisse. Hvor sørlendingen er på vei, er ikke godt å si, men de delene av ferden han viser i Kunstnerforbundet, gir betrakteren rikelig med fantasieggende materiale å studere.
with texts by
Tone Lyngstad Nyaas
Terje Dragseth
Sayed Sattar Hasan
Review Frida Forsgren, Fædrelandsvennen 2021
Textile art's slam poet
The exhibition Go on Fear Not at Bomuldsfabriken Kunsthall shows a broad presentation of Tore Magne Gundersen's textiles, sculptures and drawings. There is a tremendous power of expression in the works which makes him reminiscent of a textile slam poet.
At last year's South Coast Exhibition, Tore Magne Gundersen exhibited the Ax Man - a large black knitted image of a figure mounted on sackcloth. Axe man's (2020) naive shapes and uneven knitted patches, as well as the contrast between the figure's eeriness and the knitwear's inherent coziness, were striking. In the exhibition Go on Fear Not at the Bomuldsfabriken Kunsthall, Tore Magne Gundersen's artistry is now presented in a broad solo exhibition. Gundersen shows works from 2016-2021 in a wide range of expressions, such as clay, painting, textiles and knitting, and formats, such as capes, carpets, cushions and friezes. Gundersen, who is originally from Froland, has in many ways had an outsider position in Norwegian art history, and he precisely thematizes outsiderness in a direct idiom. The works are also experienced as something out of the ordinary. For Gundersen sews, knits, appliques, sculpts figures in clay, and uses strong, cutting colors in large formats.
Slam knit
The first works we encounter are these large, knitted giants on sackcloth: The Axe Man, Anemia and The Headless. The forms are porous and playful, but the clumsy, fumbling figures also struggle with uneasiness or uncertainty. Some of the forms are fragmented, which expresses helplessness or powerlessness. It kind of doesn't help to be big and menacing if you're holey and frayed. Then in the next room it literally breaks loose: we are met by a seemingly endless textile frieze that runs along the walls. The colors are yellow, red, black, blue, and recurring figures are fish, boys, saw blades, knives, birds and dogs. The fields are characterized by a "more is more" aesthetic: paintings, drawings and fields of knit are applied to the textile, applied in a raw, reckless technique. It looks as if Gundersen has run a rally with the sewing machine, the stitches chop, tag and mill back and forth, and the stitches in the knit are uneven, untidy, and full of personality. This is far from the smooth stitches we learned to knit as children, and the expression brings to mind artists such as Philip Guston, the beat generation or German neo-expressionism.
Coziness, home comfort, horror and fear
The same intensity is repeated in Gundersen's large, applied knitting works. Here he applies layer upon layer of knitted shapes, patches, figures, all loaded on so that the images bulge and push forward. A recurring shape is the mandala or vagina shape, a primal shape that links both to religion and the female body, but which in Gundersen's universe is blood red, pulsating and aggressive. In Sparks From the Wheel and In Utero it is as if the knitted dolls want to enter and return to their mother's womb, to escape the world. But in the work Bading Boys (2020), where the colors are more muted and harmonious, the teeming patchwork is felt safer. More like a warm blanket that you can crawl into. The works appeal because they balance between the knitting medium's connotations of coziness, warmth and protection, and the circle of motifs that signal eeriness, outsiderness, fear and anxiety.
In a documentary film by Helga Bu in the innermost hall, Gundersen talks about growing up, memories and episodes from his life. When we subsequently see the works with the film's interpretation keys, the knives, birds, dogs appear as elements of a very personal pictorial universe. And the exhibition's title, Go on Fear Not seems strongly like a mantra about standing firm, persevering despite adversity.
Go on Fear Not
Familiar and Foreign
Review by Øyvind Storm Bjerke, Klassekampen
If we feel content by looking at Tore Magne Gundersen's artwork in a catalogue or on a screen, the materiality disappears, so this exhibition must therefore be experienced physically. When we enter the first room, we are overpowered by knitted monsters crawling in huge pictures. They remind of nasty adventures and dreams. Here we also find a display of strange heads reminiscent of ritual dolls and figures.
The most original works in the exhibition are narrow and long friezes that alternate in fabric and colour, where scissors and stitches replace brushes as tools. They run around the walls of Bomuldfabriken's labyrinthine sequence of large and small rooms. The frieze's format is ideal for the cartoon-like presentation of stories, where people and animals live, fight, flee, dream and die in a beautiful and magical universe. It feels both familiar and foreign all at once.
Do we sense a childlike wonder at discovering the world for the first time and listening to stories and adventures? The mythical and mysterious have a more important dimension than factual descriptions of a rationally based perception of the world.
In another room, a picture of a funeral hangs on the wall, and on the floor are plaster sculptures of birds about to sink into graves of green cushions. Life is threatened and fragile. The exhibition ends in a section dominated by large cloaked figures that we can assume are performing protective or propitiatory rituals. In "Pantokrator" the figure is hailed in a green hospital coat with a huge red-headed cotton swab in hand: no doubt this test is positive. Our destiny lies in the hands of the Almighty.
Gundersen cultivates the narrative image, the free and expressive form, strong tools and spontaneous whims. The catalogue tells that Gundersen was inspired by a German neo-expressionist painting in the 1980s and has also excelled as a graphic artist and with drawings. But it is only with this exhibition, which also includes works made in textile techniques, that he appears with a unique and artistic weight that lifts him up to a new level. Some artistry needs time to realize its potential, and this exhibition is a brilliant example of that. In recent years, Gundersen has developed an application technique in which he fuses the power of the drawings, the colouristic nerve and striking, decorative and powerful colours. The result is breathtaking.
Catalogue for exhibition at prins-georg//raum für kunst, Berlin. Together with Ogar Grafe. 2017